Velkommen til min turside

Jeg liker å være mye ute i skog og mark, men jeg skiller meg nok ikke særlig ut sammenlignet med mange andre. Uansett setter jeg pris på å få være ute i naturen til alle årstider og forteller gjerne om det med bilder og tekst. På de aller fleste skogsturene bruker jeg sporingsapp, og disse turene kan bli lagt ut på turappen til DNT. Til nå har det blitt flest skogsturer i skogområdet nordøst/øst for Lillestrøm.


Mulighetene er mange for fine skogsturer rundt omkring, men jeg har tilknytning Skogsbygda som området øst i Skedsmo kommune heter og finner det helt naturlig å ferdes der. Dette navnet har eksistert i lang tid og på folkemunne blir det kalt Magerheia. Finnbråten er navnet på en liten plass i Skogsbygda hvor det er rester etter en husmannsplass, som siste husmann bodde på til han døde i 1907.

 

Han het Johan Johnsen og var min tippoldefar. I bygdebøkene for Skedsmo, del 2, står det skrevet om ham. Han var tømrer og visstnok en temmelig dyktig en. For å kunne utføre sitt arbeid, måtte han gå til Christiania som Oslo het den gang og jobbe hardt der hele uka. Den gang var det seksdagers arbeidsuke. Han var hjemme bare på søndager.

Litt om meg

"Ut på tur, aldri sur!"

Jeg heter Øystein Berntsen og er 1960 årgang. Jeg vokste opp på  Leirsund, i Skedsmo kommune. Begge mine foreldre var interessert i å være ute i skog og mark til alle årstider, så det har til de grader smittet over på meg.

 

Jeg er fotointeressert, har kunnskaper om nettsideutvikling og liker godt å forevige og fortelle om mine turer i skogen, forhåpentligvis også for andre skogsturglade.

 

I nærheten av oppvekststedet ligger en skog med mange fine turmuligheter. Der gikk jeg på kryss og tvers i yngre dager, og på
mine litt eldre har jeg utvidet det også til de to nærligggende kommunene Fet og Sørum som grenser til skogområdet.
 

Beveg musepekeren inn på bildet for å se "effekten".

De 6 nyeste postene i turbloggen:

Se bilder av alle tjernene i marka

Noen av bildene vises til forskjellige årstider og flere ganger. Selv om Pussemyrtjernet er så lite at det knapt kan kalles et tjern er det 15 tjern i marka. Tientjern ligger lengst syd og Lundertjern lengst nord. Ellers er de andre tjernene spredt rundt omkring. Både Stampetjernet, Tientjernet og Tretjernet ligger lett tilgjengelig fra vei.

 

Alle de andre tjernene er et godt stykke inne i skogen og det er få eller ingen skogsveier til dem, kun stier eller å gå i terrenget. Ett av tjernene kan egentlig ikke kalles et tjern, fordi det er oppdemmet med en stor demning og det er Bæregtjernet. Det har vært vurdert å fjerne demningen på Bæregtjernet, så vel som på de andre tjernene med demning, men den som demmer opp Bæregtjernet er størst og det vil påvirke Bæregtjernet og omgivelsene om

den blir revet.

 

Demningen på Lundertjernet er så liten at den ikke vil berøre vannstanden på tjernet mer enn en drøy halvmeter, mens på Tientjernet er situasjonen en annen, der vil tjernet nesten bli borte. Det er enda et oppdemmet vann som ikke kan regnes som tjern og det er Lunderåsdammen, som også vil bli borte om demningen blir revet.

 

Bakgrunnen for å fjerne demningene er at NVE gjev Nedre Romerike Vannverk AS løyve til å legge ned ti damanlegg som demmer opp magasina Holnippeldammen, Lunderåsdammen, Lundertjernet, Bæreggtjernet, Tientjern, Senneruddammen, Abbortjern, Østbyputten, Åmodtdammen og Ramstadsjøen.

 

Stampetjernet i Skedsmo og Tientjernet i Fet er begge badevann. Ved Stampetjern er det både parkeringsplass, stor fin plen og badestrand, mens Tientjern har ingen av de nevnte fasiliteter, men er et fint tjern å bade i. Flere av de andre tjernene i marka er myrtjern og er lite egnet som badevann. Lundertjern og Tretjern har tidligere vært brukt som drikkevannskilde og Tretjern er det fortsatt for noen få. Bæregtjern og Hotvettjern er tjern som det kan bades i. Lunderåsdammen kan også benyttes som badevann.

Kulturminner

I skogområdene i Fet, Skedsmo og Sørum kommuner er det mange kulturminner, som bygdeborger, gravhauger og gravrøyser, hulveier og stier, spor etter eldre bosetninger og husmannsplasser, en kirkeruin, et eldre privat gravsted og ei hule langt inni skogen.

 

På tre åser i Skogsbygda er det rester etter bygdeborger fra folkevandringstiden, for drøyt 1500 år siden. Langs med Glomma er det flere steder gravrøyser som er enda eldre. På Seteråsen i Fet kommune er det gravrøystfelt som består av fem enkeltgraver. I Sørum kommune på åsen Røysa ligger en stor gravrøys, som like gjerne kan ha gitt navnet til åsen.

 

På Asak i Skedsmo kommune er det er gravhaugfelt fra vikingtiden med over 35 gravhauger. Bare noen av gravhaugene er intakte, mens mange er enten plyndret eller utgravet. Flere gravhauger har fått en vei gjennom seg. Ved gravhaugene er det fire hulveier. I nærheten ligger en privat kirkegård fra begynnelsen av 1800-tallet.

 

Det er også en kirkeruin på Asak fra 1300-tallet. Den ble bygget av en lokal storbonde som het Gudleiv Asak. Kirken brant en gang på 1500-tallet og det meste av steinene fra kirken har blitt gjenbrukt i Skedsmo kirke.

I dag står det kun igjen litt av kirkemuren.

 

Langs med Gudleivs vei på Asak ble det i 2007 i forbindelse med kabelgrøfting, funnet rester etter et kokegropfelt, som kan ha vært brukt i forbindelse med rituelle måltider. I 2008 ble det under nedgraving av en vannledning funnet tre lokaliteter med bosetningsspor fra yngre steinalder og opp til middelalder.


I 1995 ble det funnet en stokkebåt ved utløpet av Rømua i Glomma og denne båten var eldre enn 2000 år gammel.

 


Det er på flere steder i de tre kommunene rester etter husmannsplasser. Langs med Taterstigen i Fet og Sørum var det før mange husmannsplasser. I Skogsbygda har det også vært noen husmannsplasser, som blant annet på Finnbråten og Fluerud.

 

Oppsamlingsdammer har det vært i flere bekker, for bruk til drift av Kvernhus (På gammel fetdialekt het det Kvennhus) for maling av korn. I bekken fra Stampetjernet sto en stampemølle på 1700-1800-tallet.

 

"Stampemølla på Branderud i Skedsmo ble drevet av vann fra en vannoppdemming ved Stampetjern. Den er nevnt i en gårdstakst i 1802, og var i bruk i 1860-åra. Det store vannhjulet i stampa sto lenge igjen, og Gulbrand Branderud, f. 1882, husket dette hjulet ifølge Haavelmo II, Skedsmos bygdebøker del 2, 1950-1952, s. 54.

 

For at et ullprodukt skulle bli tett og kompakt, måtte det presses kraftig, og det ble kalt å stampe. Ei stampemølle eller stampe ble brukt til bearbeiding av ullprodukter som filt og vadmål, og den ble drevet av vannkraft og et vannhjul."

 

Teksten er kopiert fra Lokalhistoriewiki.